LYSHOLMBYGGET / E. C. DAHLS-KVARTALET

VINNER AV
TRONDHEIM KOMMUNES
BYGGESKIKKPRIS   2018

Første fase omfattet utarbeidelse av reguleringsplan for kvartalet i tett samarbeid med Byplankontoret, eier E. C. Dahls eiendom og antikvariske myndigheter. Bygningene innenfor planområdet er oppført i forskjellige tidsepoker og til forskjellig bruk. Sukkerhuset fra 1752 og Schnitler-gården fra 1729 er ikke direkte berørt av prosjektet men utgjør karaktersterke bygg med høy antikvarisk verdi og tilstedeværelse. Hele kvartalet utviklet seg som en industritomt for E. C. Dahls bryggeri fra 1856 og fram til 1986.

Da prosjektarbeidet startet var plassen i sentrum av kvartalet hovedsakelig brukt til bilparkering. Disse ble fjernet og tilkomstvei til nabobygg i sør og driftsinngang til Lysholm-kvartalet ble etablert i sør. Her ligger også sykkelparkeringen samlet.

Lysholm-bygget er skreddersydd for lærerutdanningen som tidligere holdt til på Rotvoll (tidligere HIST nå NTNU), med lærerutdanning innenfor naturfag, musikk, kunst- og håndverk, og kroppsøving. I tillegg er nasjonalt Skrivesenter og et bibliotek lagt sentralt i anlegget. Totalt areal: 14 400m2 BTA.

Lysholm-bygget består av fire eksisterende bygg og to nybygg, som tilsammen fungerer som ett anlegg. Alle rom er gjort tilgjengelige fra små hvelvkjellere til loft. SKANSKA var totalentreprenør for prosjektet. Gjennom hele byggeprosessen var det tett dialog med antikvariske myndigheter. Bruker – NTNU – engasjerte kontoret for interiørarbeidene, slik at vi fikk følge prosjektet helt fra starten av og til ferdigstillelse.

Arkitektonisk har vi ønsket å både behandle de enkelte byggene individuelt, og samtidig skape en ny helhet. De gamle byggene har unike kvaliteter som gir anlegget et stort spekter av type rom og romforløp – fysisks og visuelt. Det har vært viktig å hegne om evnen til å kunne orientere seg i et så stort og sammensatt anlegg. Kommunikasjon mellom alle byggene er trinnfri, nye heiser, trapper og ramper gjør anlegget tilgjengelig for alle, noe som var en kompleks oppgave å løse. Nye bygningsdeler har utvendig fått en dempet farge og materialbruk, enkle rene linjer er etabler; De gamle byggene står fram med sine unike detaljer og «ansikt». Innvendig er fargebruken brukt bevisst både med fargebruk som kun tilhører de enkelte byggene (skarpere farger), og roligere farger og materialer som går igjen i helle anlegget. Flere steder er det lave høyder under hvelv, takbjelker og lignende. I hele anlegget er disse markert med en sterk gulfarge slik at disse framstår tydelig og med et enhetlig uttrykk.

Malteriet: Oppført i 1874. Krysshvelv i kjeller og 1.etasje. Tidligere blant annet brukt som lager, bolig (Lysholm-familien) og kontor. Ny heis i alle etasjer ble realisert gjennom ett hvelv i kjeller, samt to trapper – en fra 1. etasje og opp og en fra 1.etasje og ned til kjeller. Ny hovedinngang er etablert mot Sverres gate, og øvrig bebyggelse for NTNU. Bibliotek og lesesaler ligger i de tre nederste etasjene, lærer-arbeidsplasser og teknisk rom i 3. og 4. etasje/loft; Her ble det også etablert større karnapp for å bedre funksjonaliteten i dette arealet.

Vognboden: Deler av bygget rommer de eldste delene i Lysholm-bygget, med hvelv i kjeller og 1.etg. Tilkomsten er bedret gjennom reetablering av gjennomganger i øst, ny trapp i det høye hvelvrommet i 1.etasje og ramper inn til Malteriet og nytt mellombygg. Nytt glasstak i nordre del av saltaket gir godt dagslys til arealene under.

Nytt mellombygg: Knytter kvartalet sammen med en underetasje, 1.etasje og takterrasse. Bygget rommer hovedsakelig bibliotek og vrimlearealer. I tillegg ligge et større teknisk rom under plassen i midten av kvartalet. To større utvendig trapper og mye bruk av glass i fasaden mot plassen gjør at mellombygget «griper inn» i plassen og legger til rette for utendørs aktivitet a ulik art, også tilknyttet undervisningen.

Nytt kjelhus: Rommer mange av undervisningsrommene med to underkjellere som delvis fylles opp av en gymsal. Fra og med underetasje én og opp ligger undervisningsrommene orientert rundt en sentral lysgård med gangbane rundt. Bygget er både funksjonelt og i arkitektonisk uttrykk bygd opp litt som en kinesisk eske, hvor teglfasaden på utsiden av kvartalet utgjør den siste veggen / sjiktet.

Fyrhus: Består av to etasjer over bakkeplanet og rommer arbeidsplasser for studentforeningen og lærere. Fasaden er beholdt som den var, kun rehabilitert.

Brygghus: Består av store hvelv i kjelleretasjen fra ulike tidsperioder, 1. – 4. etasje ble bygd som kjøpesenter i 1988. Over hvelvkjeller ligger en halvetasje som rommer tekniske føringer slik at store deler av hvelvrommene er fri for disse. Teknisk rom er etablert i kjeller og på tak. Den gamle glassgården er beholdt men alle overflater er oppgradert med hensyn på lyd og brann og delvis utforming. I 2. etasje er det etablert tre «svevende» møteroms-bokser med tilgang til takterrasser oppå disse i 3. etasje. Første etasje rommer Skrivesenter og undervisningsrom, kjeller rommer undervisningsrom for musikk og styrketrening. 2. – 4. etasje rommer lærer-arbeidsplasser.

Plassen: Utgjør hjerte i anlegget, omkranset av bygninger med ulik karakter skapes et helt unikt rom som forhåpentligvis inspirerer til kreativitet. Enkle linjer og materialer skal gi rom for ulik aktivitet.