NTNU Vitenskapsmuseet
Mulighetsstudier, oppgraderinger og regulering
NTNU Vitenskapsmuseet er et natur- og kulturhistorisk museum som ligger på Kalvskinnet i Trondheim. Museet inkluderer Institutt for naturhistorie, Institutt for arkeologi og kulturhistorie og Nasjonallaboratoriene for datering. Våre vitenskapelige samlinger, langtidsserier og materialet fra forvaltningsgravinger er ofte utgangspunkt for forskning. NTNU Vitenskapsmuseet har ansvar for kulturminneforvaltning i Midt-Norge. Dette innebærer arkeologiske undersøkelser, konservering og bevaring av gjenstander.
( Ref. NTNU )
Bergersen Arkitekter har jobbet med Vitenskapsmuseet gjennom flere tiår, både med innvendig små og store ombygginger og utbedringer, samt større transformasjoner og regulering av hele museumsområdet på Kalvskinnet. Som prosjekterende arkitekt har vi jobbet med byggene Vitenskapsmuseet og Schøninghuset (tidligere del av E. C. Dahls bryggeri og bygningsmasse som i dag ligger ved CK2 / Lysholmbygget ett kvartal lenger øst. Begge bygningskompleksene består av flere eldre byggetrinn.
Dette omfatter blant annet nye innganger og logistikk for museet i Vitenskapsmuseet / Gunnerushuset, tilpasset lokaler for ulike utstillinger – faste og turnerende, samt arealer for ulike deler av forskning- og administrasjon. Etter å ha vunnet konkurranse for nytt Vitensenter og Vitenskapsmuseum sør for eksisterende Schøninghuset i 2008 ble vi engasjert av Statsbygg for utarbeidelse av reguleringsplan for hele området til Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet (2013), med tilhørende mulighetsstudie og illustrasjoner (2015 og 2017).
I alle prosjektene har det vært jobbet med:
* Å jobbe med byggene, ikke mot dem - hva har vi å bygge videre på, kan 1+1 bli mer enn 2?
* Å hente fram til dels skjulte kvaliteter og 'skatter' (bygningsdeler, materialer og overflater).
* Å forbedre logistikk, lesbarhet og oversiktlighet inne i og utenfor byggene (med nye forbindelseslinjer, åpne opp vegger mm himlinger osv der det kanskje t.o.m. tidligere har vært åpent.
* Å legge til nye elementer der det er nødvendig med egenkvalitet og i samhandling med det eksisterende.
* Å øke sikkerheten til ulike deler av anlegget, både med hensyn på verdifulle samlinger (spesielt i forbindelse med gjesteutstillinger – f.eks. Kina og Afghanistan), og at det klimatisk ligger til rette for at gjenstander blir godt i varetatt (dette arbeidet må fortsette ....).
* Å jobbe hensynsfullt med vernede og fredete bygninger, og verdier for området: Det ligger mange lag med historie i bygningsmassen og tomten på Kalvskinnet. Bergersen Arkitekter har også vært engasjert i flere omganger tidligere enn 1998 – da tegnet for hånd og arkivert i vår fysiske arkiv; Bla. med påbygg, nybygg og rehabilitering av de ulike byggetrinnene ved Schøninghusets (1070-80tallet).
* Det har i alle prosjekter vært jobbet tett med Byantikvaren i Trondheim for utvikling av løsninger utvendig og innvendig, og med Riksantikvaren i forbindelse med reguleringsarbeidet.
* Å bedre framkommelighet for alle – besøkende og ansatte, universell utforming.
* Gjenbruk og ombruk.
Vitenskapsmuseet / Gunnerushuset
Utbedringer av Gunnerushuset (består av flere eldre byggetrinn), Gunnerusbiblioteket. Den største transformasjonen av denne delen av anlegget ble ble gjennomført i 2001. Hovedoppgaven var å flytte publikumsinngangen og gjøre den tilgjengelig for alle i fra gårdsrommet i øst. Mulighetene dette ga var romsligere og tryggere uteplass foran inngangen når klasser og grupper med barn og unge kommer på besøk til museet. Dette var ett av flere viktige poeng for museet som gjorde at man valgte denne løsningen, selv om den gamle, klassiske inngangen er flott. Ett annet poeng er at de fleste besøkende til museet kommer langs Erling Skakkes gate, man kommer med andre ord langs bygget og ikke vinkelrett på, hvor den klassiske inngangen hadde kommet mer til sin rett.
Den nye inngangen er lagt til en fløy som opprinnelig rommet kontor og leilighet for vaktmester mm, og romhøydene er relativt lave. Hovedtrappen og arealene rundt var kasset inn med montere og nyere vegger. I prosjektet ble det derfor viktig å åpne opp så mye som mulig fra inne til ute, og innvendig ved ankomst, ny resepsjon, ny museumsbutikk samt hovedtrapp og hall. Dette gjorde det mulig å hente fram igjen flere gjemte og glemte bygningselementer med høy kvalitet som støpejernssøyler og original gulvflis. Nye elementer som er lagt til som rekkverk i trappene er utformet i stål spesialdesignet med leddede overganger for å takle møte med eksisterende, ujevne murvegger og bjelker.
Schøninghuset - vest
Opprinnelig er bygget del av anlegget fro E. C. Dahls Bryggeri på Kalvskinnet, en lukket teglbygning i tegl, påbygd va 1980 (av Bergersen Ark.) med en betongbjelke som hevet gesimsen og økte arealutnyttelsen innvendig. En større transformasjon i 2007 med nye funksjoner omfattet blant annet samling av administrasjonen og nytt laboratorium. Hovedinngang og påbygg 1.etasje mot sør fra 80-tallet ble oppgradert, nye vinduer og karnapp etablert på tre sider av fasaden. Spesialdesign av møbler for fleksibel skranke (både betjent og ubetjent) for hallen i 1. etasje, og hyller i garderobe 2. etasje mm. Ca. 1980 Påbygg Schøning vest betongbjelke hevet gesims, nybygg Schøning midtre, div utbedring nye vinduer, innganger, interiør spesialdesign arkivering mm
Resepsjonsdisk, montere o.a. er spesialdesignet i resepsjon og butikkarealene. Uteplassen foran ny hovedinngang er utformet i samarbeid med landskapsarkitekt Bjarne Aasen i materialer og objekter av høy kvalitet. Utvikling av logo for Vitenskapsmuseet startet i forbindelse med merking av dører i samarbeid med museet, og med utgangspunkt i avtegnede hellerissninger, og «hvalen» ble ganske kjapt benyttet videre som del av identiteten til museet. Utover 2000-tallet jobbet vi med flere ulike deloppgaver for Vitenskapsmuseet og Gunnerusbygget, blant annet med Kinautstilling (2005), Afghanistanutstillingen (2012) Og Newtonrommet (2016). Overordnet har det i alle delprosjekt vært viktig grunnleggende prinsipp å gi besøkende og ansatte opplevelse av å kunne orientere seg og forstå hvor man er i anlegget til en hver tid. Aktiviteten på museet kan beskrives som innadvendt, men skal vi mennesker føle oss vel er dette viktige kriterier – vi blir tryggere og trives nå vi kan orientere oss og forstå hvor i verden vi befinner oss.
Utbedring baktrapp Vitenskapsmuseet
I 2010 ble det gjennomført en del strakstiltak på museet – et eksempel her er utbedring av baktrappen i fløyen fra 1927 (?). Eksisterende rekkverk var flere lavt, overflater var slitt og NTNU fokuserte på universell utforming (kontrast for svaksynte, gode håndløpere mm). I stede for å rive og bygge nytt la vi til elementer. Monteringstiden ble kort, kostnadene lavere, og resultatet særegent og vakkert mener vi.
Regulering med tilhørende konsekvensutredning
Etter at kontoret vårt vant konkurranse for nytt Vitensenter og magasiner på Schøningtomten i 2008 ble det nødvendig å regulere tomten og utforske potensiale for tilbygg og nybygg for hele Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet, og ikke minst hvordan skal man forholde seg til eksisterende bebyggelse med hensyn på vernehensyn. En omfattende kartlegging av programbehov ble utført av Kristin Bauck, og Bergersen Arkitekter fikk oppdraget med reguleringsplanarbeidet av Statsbygg. Vitenskapsmuseet har et sort behov for utvidelse av arealer for utstilling, magasin og tilhørende fasiliteter inklusiv arbeidsplasser for de ulike ansatte, inklusiv oppgradering av eksisterende fasiliteter. Viktig poeng er også muligheten for å kunne ta imot og vise større turnerende utstillinger, men først og fremst å kunne ivareta museets oppgave med bevaring, forskning og formidling av vår historie. .... I arbeidet med reguleringsplanen ble det utarbeidet en konsekvensutredning for nye tiltak sett i perspektiv av ikke bare selve tomten men bydelen Kalvskinnet. Vedtatt 2013