Nye Ravnkloa
Arkitektkonkurranse
I enden av Trondheims paradegate Munkegata - midt i hovedaksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen - ligger Ravnkloa. En betydningsfull allmenning og eiendom med flere hundre års historie med aktivitet og fisketorg. Stedet har i dag et stort uforløst potensial og nå er tiden inne for å gjennskape Ravnkloa som møteplass og handelssted.
Tomteforståelsen som vist, konkretiserer stedets kvaliteter og muligheter. Overordnet er tomten beriket lagvis med byens historiske struktur og avgrenses mot kanalens kaikant. Vår konseptuelle linje i tilknytning til tomta er en forståelse av forbindelser og mulig hierarki. Stedets kvaliteter henvender seg i hovedsak mot øst og nord. Tilgang til sol mot sør og vest er begrensede kvaliteter, men høyst verdifulle. En gjenganger for Trondhjemske tomter. Vi søker å dyrke tomtens nåværende og framtidige kvaliteter. Blant annet ønsker vi å styrke åpenheten mellom allmenningen og tomta. Knytte sammen og aktivisere kaika, med lettere tilkomst til vannet.
Samtidig skal et nytt bygg på tomta hensynta det verdifulle kulturmiljøet, og ivareta Cicignons barokke byplan som hovedlerret. Tomta vil framover være lettere tilgjengelig med fremtidig kaipromenade, broforbindelse til Brattøra, autonom ferje i kanalen, oppgraderte gang- og sykkelveier, og politiske ambisjoner om å gjøre Munkegata bilfri. Med tomten som en attraksjon i seg selv, vil den berike og knytte sammen stedets kvaliteter og muligheter i det nye Ravnkloa.
Prosjektet er stedsspesifikt, og arkitekturen er skreddersydd for den lokale situasjonen. Målet har vært å gjøre Ravnkloa til et sted man trekkes mot og møtes - både før og etter åpningstid. Bygget skal tilføre utearealet kvaliteter det mangler i dag, og måler har vært at bygget skal henvende seg i flere retninger. Bevegelse har vært et nøkkelord. Inn og ut av bygningen - gjennom bygningen - vertikalt mellom etasjene. Et grep har vært å skape en gate som går gjennom bygget. Den ligger som en naturlig fortsettelse, om man ønsker å bevege seg fra allmenningen og langs kaia, i retning Skansen. Gata bidrar til at lyset når helt inn i den innerste kjernen. Dens transparens synliggjør etasjeinndelingen og bygningens logistikk, samtidig som den fungerer som et naturlig bindeledd mellom etasjene. Gata bidrar til å dra folk inn i bygget - enten de er på gjennomfart, eller med et ærend i bygningen.
En raus og bred utvendig trapp i retning Munkholmen, sentralt plassert ved allmenningen, bidrar til å koble takterrassen med bakkeplanet og torgallmenningen. Trappens utforming gjør at trappen oppleves som en del av utearealet og en naturlig del av allmenningen. Trappen gir også en utvendig kobling til 2. etasje - noe som skaper en fleksibilitet og eksklusivitet som gjør det mulig å ha flere arrangement i bygget samtidig, uten at disse forstyrrer hverandre. Bygget store glassflater åpner seg mot promenaden i vest og nord - og mot allmenningen i øst. Glassfeltene kan i alle etasjene åpnes i sin fulle høyde slik at bygningen praktisk talt kan åpnes helt opp de dagene det er aktuelt. På bakkeplan vil dette bidra til å viske ut skillet mellom ute og inne. 1. etasjen vil oppleves mer eller mindre som en del av allmenningen og vise versa, - aktivitetene inne og ute glir over i hverandre.
Bygget, med sine transparente, åpningsbare yttervegger, åpner seg mot allmenningen, kaiområdet i vest, nord og øst. Skillet mellom inne og uterommet viskes ut og arealene flyter over i hverandre. Dette tydeliggjør ønsket og behovet for å aktivisere kaia og kaikanten. Kaia bør utnyttes som det flotte uterommet det er. Indre del av kaikanten kan få en markedsfunksjon med plass til salgsboder og uteservering. Ytre del av kaia, kaikanten, bør aktiviseres med fastmonterte og funksjonelle møbler, tilrettelagt og gjort tilgjengelig for byens befolkning.
Den utvendige trappen oppleves som et sosialt byrom med en helt egen attraksjonsverdi. Trappens plassering, godt synlig fra Munkegata og Fjordgata, skaper nysgjerrighet, lokker folk opp i høyden og opp på takterrassen. Trappens nedre del utvider seg og åpnes opp som en trakt mot allmenningen og binder arealene naturlig sammen. Som et sosialt møtested, henvender trappen seg i retning nord-sør og byr på attraktive, uformelle sitteområder i solen. Som et ekstra moment, har trappen et dristig utsiktspunkt som krager ut mot kanalen og fjorden. Et perfekt fotopunkt som er allment tilgjengelig. Vi ser for oss takterrassen og trappen fylt med korps, folk og flagg når kongesjaluppen ankommer med kongefamilien på besøk i Trondheim.
Lett tilgjengelig fra allmenningen, kan takterrassen være åpen døgnet rundt - syv dager i uka. Heisen opp til takterrassen er plassert slik at den evt. også er tilgjengelig når alt annet i bygget er stengt. Deler av taket kan være forbehold utadrettet virksomhet - type bar eller mindre spisested med uteservering. Godt gjennomtenkt beplantning gir et frodig og grønt preg, som bidrar til å skape lune og avskjermede soner. Fast møblering på takterrassen bør være værbestandig, og tåle mye bruk og trøndersk klima.
Utsikt fra trapp mot torget i Ravnkloa
I en tid hvor ting raskt endres, har det vært viktig å skape et sted som er funksjonelt og fleksibelt. Huset skal med enkle grep kunne tilpasse seg nye behov, kortsiktige som langsiktige. Første etasje, med gata og arealet mot kanalen, er et åpent areal med store flater, som kan benyttes etter ønske og behov. Det gir en stor fleksibilitet. Arealet kan være en mathall, men også fungere til messer og utstillinger, kulturarrangement, kurs og promotering. Mulighetene er mange. Gata, som strekker seg gjennom bygget, både i lengde og høyde, skaper en horisontal og vertikal bevegelse gjennom hele bygget. Den drar folk inn i og gjennom bygget, på bakkeplan, og gatas rause høyde, gjennom alle husets etasjer, bidrar til at det er lett å orientere seg. Gata bidrar til en transparens som aktiviserer hele bygget, noe som vil bidra til å gjøre alle etasjene mer attraktive, funksjonelle og fleksible.
Publikumsarealene er hovedsaklig plassert i arealene som henvender seg mot almenningen og kaien. Den innvendige trappen legger i vegglivet til den ’tette’ delen. Som gravd ut i treverket er den åpen mot gata, og har visuell kontakt gjennom hele bygget.
Prosjektet er utviklet robust og fleksibelt nok til å huse mer enn bare fisk. I første etasje foreslår vi et stort åpen areal. Dette gir en stor fleksibilitet når det kommer til utsalgs- og serveringslokaler. Serveringssteder kan endres med tiden og trender, og man kan også ha andre typer aktiviteter i arealene som f.eks messer, markeder, kulturarrangementer +++.
Den stedspesifike gaten som hovedelement fordeler funksjoner naturlig mellom ’åpen’ og ’tett’ side. Den ’tette’ delen er en ’kjerne’ i byggets infrastruktur. Lukkede funksjoner er plassert i ytterkant - mot vest, og delvis mot sør. Funksjoner som har interaksjon mellom ansatte og publikum henvender seg mot de åpne arealene mot allmenningen og kanalen.
Hovedinndelingen av funksjoner og kommunikasjonsveier er robust og fleksibel. I et 100 års-perspektiv tåler bygget ny bruk og hittil utenkte nye funksjoner.
Den åpne formen knytter seg til kaia og kanalen. Disse araelene er fleksible og fristilt fra kjernen. Dette er rom som enkelt kan tilpasses ulike leietakere, situasjoner, arrangementer og lignende.
Gata er et vertikalt rom som slipper inn mye lys og bidrar til å lede folk inn og gjennom bygget. Byens befolkning vil få en overbygd gate som leder fra torgallmenningen på Ravnkloa, gjennom bygningen og videre langs kaiene i retning Skansen. Gata muliggjør nye ’snarveier’ i byen. Den binder etasjene sammen med sine bruer og gir bygget en dynamikk og et helt eget liv.
Prosjektet er basert på et robust konsept som enkelt kan tilpasses etter behov. Prosjektet lar seg gjennomføre innenfor fornuftige og forutsigbare økonomiske rammer.
De viktige ambisjonene kommer fra konkurransens innbyder. Vi mener vi har klart å gi disse ambisjonene en spennende form og et uttrykk. Vi håper at vi sammen kan få anledning til å gjøre Ravnkloa til et attraktivt sted for hele byens befolkning. Et betydningsfullt historisk byrom - igjen fylt med fisk, folkeliv og fest!
Konseptet er en nytolking av hva en frittliggende paviljong kan være. Åte har et formuttrykk i tre som orienterer seg vertikalt, horisontalt og diagonalt. Det svarer på hvordan et åpent og Trondhjemsk trehus kan se ut. Treet er gjennomgående som konstruksjon, formuttrykk, romlighet, utvendig relieff og kledning. Det gir tydelige ledelinjer for byggets egne attraksjoner, stedets kvaliteter og nye forbindelser. Trehuset tar med Ravnkloa inn, opp, ut og gjennom.
Fisk- og mathallen i første etasje: Her foreslår vi et stort åpent rom i byggets første etasje. Dette gir en stor fleksibilitet når det kommer til utsalgs- og serveringslokaler. Sentralt plassert i gaten er en salgsdisk som kan bugne av fisk og andre godsaker. Serveringssteder kan endres med tiden og trender. Her viser alternative planer mulighetsrommet, og kan huse mer enn bare den tradisjonelle fiskhallen. En mindre foaje er plassert i tilknytning til gata. Denne kan åpnes og lukkes avhengig av tid på døgnet, ulik bruk og ulike arrangementer. Dette gjør at man kan ha adkomst til byggets andre og tredje etasje, inkludert takterrasse, uten å være avhengig av at byggets første etasje er åpent.
Adkomsten til restauranten i andre etasje er flerfoldig. Utvendig adkomst fra den utvendige trappen. Restauranten har en attraktiv utsikt mot fjorden, og henvender seg både mot fjorden og mot gaten. Visuell kontakt med mathallen. Dette illustrerer ambisjonen om et volum som orienterer seg vertikalt, horisontalt og diagonalt.
Takbaren i tredje etasje er knyttet til takterrassen. Den kan også fungere som en selvstendig enhet året rundt, med den samme spektakulære utsikten mot fjorden. Takterrassen blir et nytt naturlig rekreasjonsareal for byens befolkning, og sambruk med takbaren innvendig. Tredje etasje har også et overdekket uterom med utsyn mot vest.
Åte knytter sammen Ravnkloas stedsspesifikke kvaliteter og trehuset integrerer områdets eksisterende og framtidige bevegelsesmønstre. Hovedinngangen er plassert som en åpent og formet hjørne, som henvender seg mot allmenningen og mot adkomsten fra Munkegata. Silhuetten kommer til uttrykk som en tydelig lesning mellom bebyggelse og uterom. Innvendig er dette gata inne i Åte, og er et vertikalt rom som slipper inn lys fra sider og med sitt glasstak i topp. Gata bidrar til å lede folk inn, opp og gjennom bygget. Den overbygde gata leder torgallmenningen på Ravnkloa gjennom bygningen og videre langs kaiene i retning Skansen.
Den utvendige trappa muliggjør nye attraksjoner og gir allmenningen noe Ravnkloa ikke har i dag. Trappa er en del av uterommet som binder sammen bygulvet med Ravnkloas nye tak. Som funksjon leder og kvalitet fanger den sola fra sør, gir utsyn mot amfiet og tilkomst til andre etasje.
Hele bygget sett bort ifra kjernen mot det lukkede byrommet i sørvest er åpent og fungerer som en forlengelse av allmenningen og kaikant i Ravnkloa. Det ytre volumet har åpningsbare skyvefelter mellom søylepunkter som gjør at bygget praktisk talt kan åpnes opp og aktiviteten kan dras inn og ut mellom bygget og uteområdene rundt. Dette gir en naturlig og fleksibel åpenhet mot kaikanten. Aktiviteter inne i Åte kan knyttes sammen med nye funksjoner på ny brygge i kanalen og bidrar til å kaikanten blir mer brukt.